Den verdenskjente nicaraguanske poeten Rubén Darío dedikerte et helt dikt til Momotombo - den majestetiske vulkanen med sin perfekte kjegleform. Her er et lite utdrag fra diktet:
¡Oh Momotombo ronco y sonoro! Te amo
porque a tu evocación vienen a mí otra vez,
obedeciendo a un íntimo reclamo
perfumes de mi infancia, brisas de mi niñez.
Jeg dedikerte 24 timer og mye krefter for å klatre opp denne samme vulkanen - og for en fantastisk tur det var! 
I 1609 hadde Momotombo et kraftig utbrudd som gjorde at innbyggerne i gamle León bestemte seg for å flytte hele byen til hvor den er i dag, ca. 30 km vest fra gamlebyen. Byen ble lagt i ruiner og ble ikke oppdaget igjen før i 1967. Nå har ikke Momotombo hatt utbrudd siden 1905, så man kan trygt ta turen opp til toppen og nyte den nydelige utsikten derfra.
Vi pakket vin og nudler i sekken og la ut på overnattingstur til vulkanen. Og Chino, hunden vår, var også med selvfølgelig. Første dagen gikk vi 45 minutter opp til camping området, satte opp teltene, hang opp hengekøyene, helte vin i glassene og nøt den fargerike solnedgangen.
Om natten ble vi vugget i søvn av den kraftige vinden som produseres av innsjøen Managua rett nedenfor. Det ble så som så med søvnen, men tidlig neste morgen var vi klar for den virkelig utfordringen; å komme oss til toppen!
Jeg kan jo bare si med engang at jeg kom meg ikke til toppen, men var ikke skuffet av den grunn. Jeg kom meg til det de kaller for skulderen av vulkanen, satt med ned meg Chino på fanget slik at han fikk tatt seg en hundeblund, mens jeg nøt solen og utsikten og ventet på at de andre skulle komme ned fra toppen. Vinden gjør den siste etappen mer psykisk utfordrende enn fysisk, og jeg er redd Chino ville flydd avgårde med vinden hadde jeg fortsatt. 
 |
| De tøffeste som kom seg til toppen |
 |
| Utsikt til Momotombito - lille Momotombo |
 |
| Meg med Chino i sekken |
Hvis du har lyst å ta turen til Momotombo, noe du absolutt burde gjøre, finner du de beste guidene her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar