Skjell-dilla

Når man bor i et land med utallige vakre strender tilbringer man gjerne mye tid på disse strendene. Det jeg elsker med strendene er at de ser ulik ut hver eneste dag, og du vet aldri hva du kommer til å finne nettopp denne dagen. Jeg går ofte lange turer på stranden med hundene, og jeg sørger for å alltid ha med meg en pose slik at jeg kan ta med meg hjem hva enn jeg måtte finne. Som oftest er det vakre skjell og fine steiner man finner skyldt opp på land, og jeg har dermed blitt litt av en skjell-samler. 

Når solen går ned..

Jeg har en greie for solnedganger, som jeg tror mange andre også har. Det er en spesiell stemning i luften i det solen går ned for dagen; man føler en slags ro i kropp og sjel. Denne følelsen er spesielt sterk når man er ute på stranden, fordi der, mer enn i byen, er dagen virkelig over når solen går ned. Da kan man slappe av, det blir helt mørkt og det finnes rett og slett ikke noe særlig man kan gjøre på. 

Ingen solnedganger er like, jeg tror det er en del av fasinasjonen min. Spesielt når det er regntid i Nicaragua er solnedgangene utrolig vakre. Når det går fra dagslys til det meget flatterende lyset solnedgangen avgir, er det perfekt å ta bilder. Så det er ofte det man gjør da; man sitter der og stirrer og stirrer på denne vakre solen som forsvinner i horisonten, og man knipser bilde etter bilde i håp om å få det perfekte solnedgang-bildet.

Det ender opp med en stor mappe på pc'en kalt 'Solnedganger'. Her er et utvalg av mine favoritter.