19 juli 1979 tar FSLN sine soldater over hovedstaden Managua. Det er slutt på det 43 år lange diktaturet til Somoza famiilien. 30 000 mennesker har dødd, 110 000 er skadet og 40 000 barn er foreldreløse, men likevel samler det nicaraguanske folk seg på Plaza'en i Managua for å feire friheten, håpet og rettferdigheten. Dessverre varte ikke freden lenge, og Nicaragua brøt ut i krig, igjen. Mange var skuffet over revolusjonen, men fortsatte likevel å kjempe mot de USA støttede Contra styrkene i håp om at revolusjonen skulle seire igjen og holde løftene sine.
I dag sitter igjen det revolusjonære partiet FSLN ved makten, men de er langt fra revolusjonære lenger. De har gjort mye som har ført til regresjon i stedet for progresjon i landet, men for de aller fattigste har det vært litt fremgang. Og det er nettopp mange av dem som er de største tilhengerne av FSLN i dag, mens andre føler seg fortsatt skuffet over partiet og hva det har utviklet seg til.
Hvert år feires 19 juli storslått i Managua, og det brukes mange millioner på feiringen. Folkemassen som stiller opp er imponerende, men det går rykter om at mange er der kun fordi de er redd for å miste jobben sin om de ikke stiller opp.
Armadillo, eller beltedyr, er kanskje ett av de merkeligste dyrene jeg har vært borti. Beltedyr er fredlige, klomsete dyr som kun bryr seg om å grave hull og spise insekter. De er ekstremt nærsynte og tunghørte, men har en veldig god luktesans. Dette gjør at de er ganske lett å overraske - og folk fanger de for å spise de! Visstnok smaker de som svinekjøtt og er svært ettertraktet. Dessverre selges disse utrydningstruede dyrene langs veiene og på markedene i Nicaragua, og det var slik jeg møtte mitt første beltedyr; på veien fra Managua til León.
Opp gjennom årene har mange ulike dyrearter stukket nebbet, hogg-tennene eller snuten innom Hostal Calle de los Poetas. Noen har blitt der, men flesteparten, spesielt de mer ville dyrene, har blitt satt fri igjen. Det er bare to uker siden jeg fikk en bitteliten kattunge opp i hendene som 'gave' fra Chele Loco utenfor døren vår. Ettersom vi allerede hadde 4 katter visste jeg at vi ikke kunne beholde den, så vi begynte å gå gjennom alternativene. Som alle andre steder i verden, så er det ikke lett å finne et nytt hjem til katter i Nicaragua. Men heldigvis kjente kollega Joakim en som trengte en katt i huset, så denne lille pusen var heldig og ble adoptert vekk til et bra hjem.
