Chila - En venn i nød

Chila

Det tok meg veldig lang tid før jeg i det hele tatt foreslo å få lov å komme inn i buret til edderkopp apene i Arlen Siu parken. Grunnen til dette var at jeg følte jeg hadde fått veldig god kontakt med apene og jeg ville ikke ødelegge dette ved å bryte meg inn i deres 'territorier'. Men etter ett og et halvt år med jevnlige besøk begynte jeg å føle en trang til å ta steget videre.

Pascuela liker å geipe..
(Bilde: Joakim Metzger)

Chila stryker håret mitt..

Buret edderkopp apene bor i består av 6 godt voksne damer som har bodd sammen lenge. Så det vil si at de har sin gjeng, sin leder og sine rutiner. Jeg har aldri helt klart å finne ut hvem som er lederen i gjengen, men jeg kan helt tydelig se ulike personligheter blant dem. Pascuela liker å dra i håret til folk mens hun lager grimaser og stikker tungen ut. Panchita liker å dra i hva som hun helst hun kan få tak i, og hvis hun er borti menneske hud må hun alltid lukte på fingrene etterpå. Hun liker også å lage 'Ohoh'-lyder mens hun rister på hodet. Shakira og to andre (tror ikke de to andre har fått navn) er sjenerte og de liker å holde seg for seg selv, så dem har jeg ikke observert så mye. Og så er det Chila da, fantastiske Chila, hun elsker å kose, lage susselyder og halv sovne mens du klør henne på ryggen. Hun kan sitte og se deg rett inn i øynene mens hun stryker håret ditt ømt vekk fra ansiktet, og så lager hun den velkjente 'kose-lyden' som edderkopp aper lager. Og hun kan sitte slike i timesvis.

Chele Loco - León ville ikke vært det samme uten!

Alle som har vært i León i en lengre periode vet hvem Chele Loco er. De fleste kjenner han ved dette navnet, 'Chele Loco' - 'Gale hvite mann', men hans egentlig navn er Oscar. Direkte til ham sier alle bare Chele. De kaller ham hvit mann eller chele fordi han ser europeisk ut, spesielt på grunn av det fyldige skjegget sitt.

Han har bodd på gaten så lenge folk kan huske og han vandrer opp og ned León's gater hver eneste dag. Han er tynn, skitten og går med altfor store shorts. Favoritt stedet hans å henge er utenfor huset vårt; 'Hostal Calle de los Poetas'. Der vet han det kommer og går mange utlendinger, og der bor Rigo. Rigo møtte Chele Loco for første gang når han jobbet på sykehuset i León og Chele Loco var der for en av sine mange sykdommer. Like etter han hadde operert i magen og hadde et langt arr helt fra brystet til navlen, reiste han seg opp og forlot sykehuset for å dra tilbake til gaten. Hvordan han overlever på gaten er et mysterium for meg.

Akkurat når det gikk så fint..

Når ting går veldig bra, overraskende bra, usannsynlig bra, nesten for godt til å være sant, så er det ofte nettopp det; for godt til å være sant. Dessverre ble det tilfellet med prosjektet vårt i Arlen Siu parken. Jeg hadde gledet meg så veldig til å endelig få til noe spesielt, noe som ikke hadde blitt gjort før, og jeg gledet meg til å skrive om det på bloggen min. Jeg ventet og ventet med å skrive noe for å ikke 'jinkse' prosjektet, men det hjalp visst ikke. 

Vi gjorde alt riktig, men noen ting man bare ikke forutse. Vi var en gruppe mennesker fra ulike bedrifter innen turisme i León som samlet oss fordi vi hadde noe til felles; vi ville forbedre Arlen Siu parken og gjøre det til et område der folk vil komme med barna sine, der folk vil komme for å selge mat og drikke, der folk vil komme for å se på, lære om og hjelpe dyrene i zoo'en. Vi dannet 'Fundación Amigos de Parque Arlen Siu'.