Veldedighetskonsert med Raymond Myers

På fredag 1 juni arrangerer vi på Hostel The Monkey Republic en konsert med en av Nicaraguas beste reagge artister, Raymond Myers, for å samle inn penger til å fortsette arbeidet vårt i Arlen Siu parken. Her på bloggen min kan du lese om alt arbeidet vi har gjort i parken sammen med studentene fra Kulturstudier dette vårsemesteret. Nå har studentene reist hjem og vi prøver å fortsette arbeidet med å samle inn penger og forbedre parken, sakte men sikkert.

Malingsdag i Arlen Siu parken 4

Vi fikk til en kort malingsdag i Arlen Siu parken før påsken gjorde sitt inntog i León. Alt blir snudd litt på hode under påsken, og denne påsken plasker det i tillegg ned med regn, så da får man ikke gjort mye her. 

Denne gangen var det kun meg, Dorthe og Fransisco som malte. Det er ikke så lett å finne tid til å dra å male når man er fulltidsstudent eller jobber i fulltid, men jeg setter veldig pris på det små stundene med malingsarbeid, enten det kommer 12 eller bare 2. Jeg syns vi gjør  fremskritt hver gang uansett. 

Malingsdag i Arlen Siu parken 3

Kristian maler porten 

Nå begynner parken virkelig å bli fargerik og fin! Vi var ikke så mange som jobbet på fredag, men vi fikk gjort noen små fremskritt i alle fall. Vi er nå nesten ferdig å male inngangspartiet i rødt og svart, og så har vi begynt å male benkene i ulike farger. 

Nå fremover er det påske og eksamenstid for studentene, men jeg håper vi finner litt tid til å fortsette malingsarbeidet i ukene fremover før studentene drar sin vei igjen. Jeg har planer om at vi i hvert fall får malt en base på de veggene som er synlige i zoo'en. Deretter har jeg planer om å lage resirkulerte veggmalerier på alle de store veggene. Dette er et veldig spennende prosjekt som har blitt startet her i León av Sonati, og som går ut på å lage fine veggmalerier med et godt budskap, kun ved å bruke søppel. For det meste brukes det fargerike flaske korker og ødelagte skosåler til veggmaleriene, og jeg er i full gang med å samle inn. Neste uke skal jeg ha møte med Sonati for å se om de vil hjelpe oss å komme i gang med dette i Arlen Siu parken. Jeg gleder meg masse!  

Malingsdag i Arlen Siu parken 2

Muren under burene er nå helt grønn!

Da er vi ferdig med andre runde med maling i Arlen Siu parken, og jeg syns vi gjør stor fremgang. Det er jo nettopp det som er kjekt med å male - at man ser fremgangen så tydelig for hver gang. Takket være personlige donasjoner fra studentene våre hadde vi fått samlet inn 1250 cordobas (ca. 300 kr) som vi kunne kjøpe mer maling og noen nye pensler for. Vi hadde en del maling igjen fra forrige gang, men vi var tom for grønnmaling siden basen males i grønt.

Malingsdag i Arlen Siu parken

'Før' bilder

Lørdag morgen startet vi endelig arbeidet med å male i Arlen Siu parken. Det har vært vanskelig å finne tid, penger og frivillige til å starte dette arbeidet, men nå falt endelig alle bitene på plass. Fra aktivitetskveldene på Hostel The Monkey Republic hadde vi samlet inn 2400 cordobas (ca 600 kr), som var nok til å kjøpe flere liter med maling i ulike farger og utstyr til å male med. Noen av studentene fra Kulturstudier hadde også bestemt seg for at de ville hjelpe til i parken, så da hadde vi nok frivillige. I tillegg snakket jeg med sjefen i parken og fikk beskjed om at vi fortsatt hadde tillatelse fra Borgermesteren til å male hva vi ville og når vi ville. Så vips, hadde vi pengene, muligheten og arbeidskraften! Det er fantastisk hvordan ting ordner seg noen ganger.

Fremgang i Arlen Siu parken

Krokodillen Pedro

Det begynner å skje litt ting i zoo'en og Arlen Siu parken. Jeg har endelig klart å bli litt organisert og tar nå med meg en gruppe med skandinaviske studenter minst en gang i uken til zoo'en for å arbeide. Så langt har vi vært 3 ganger, og jeg er dessverre ikke så flink med før og etter bilder, men vi kan altså se stor fremgang! Spesielt etter den forrige arbeidsdagen vår da vi slo ned muren i krokodille og skilpadde buret og dermed gjorde svømmebassenget deres nesten dobbelt så stort. Jeg håper han blir en lykkeligere krokodille nå!

Krokodillen Pedro har vært i zoo'en i ca. 15 år nå, og før det var han i en annen zoo. Så Pedro har altså aldri vært en fri krokodille, og kommer aldri til å bli det, dessverre. Nå har han i hvert fall mye større plass å boltre seg på i Arlen Siu parken. Og plass trenger han, for, som man kan se på bildet her, så er han ikke akkurat en liten tass. Jeg vil tippe han er to og en halv meter lang. 

'Inspirasjon' fra Zoo'en i Masaya

Jeg skriver inspirasjon i gåsetegn fordi det er begrenset hvor inspirert man kan bli i en zoologisk hage hvor ville vakre dyr er innesperret i små bur. Men dyrene i zoo'en i Masaya har det bedre enn dyrene i zoo'en i León, derfor kan man få inspirasjon til forbedringer vi kan gjøre for dyrene våre her. 

Den Nasjonale zoo'en i Masaya får lite statsstøtte, og overlever derfor på donasjoner fra firmaer og andre frivillige. Zoo'en er drevet av en organisasjon som kaller seg 'Fundación Amigo del Zoologico Nacional', som på norsk blir 'Fond for venner av den nasjonale zoologiske hagen'. Zoo'en har også et rednings-senter og tar imot skadede dyr som de rehabiliterer og slipper fri hvis mulig. 

Arlen Siu parken; historie og 'renovering'

Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg. 

Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.

Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling.

Første arbeidsdag i Ape-land

I dag var første arbeidsdag i Arlen Siu parken. Vi er en god gjeng på ca. 7-8 frivillige fra hele verden som skal jobbe sammen i en måneds tid for å forbedre situasjonen for dyrene i parken. Jeg kommer til å oppdatere om arbeidet vårt med bilder for å vise hvor mye man faktisk kan få gjort uten penger og med litt viljestyrke. Parken har vært i dårlig stand i flere tiår nå. Flere har kommet dit for å hjelpe, men stort sett bare ved å gi mat. De fleste (inkludert meg selv) som kommer tar med bananer til apene, noe som fører til et veldig monotont kosthold for apene. Så jeg har nå lært at det beste for apene er å plukke blader fra trærne rundt om i parken. Disse bladene gir de mye næring som de trenger og som de ikke får fra frukten. Hadde apene vært fri ville de nok spist mye mer blader enn bananer, siden det er vanskelig for dem å finne bananer i det ville. I tillegg trenger man da ikke bruke penger på å kjøpe inn frukt, men heller gå en fin tur i parken og plukke blader.

Chila og gjengen

For fire år siden møtte jeg denne fantastiske gjengen for første gang, og jeg forelsket meg momentant. De var en stor gjeng den gangen, en gjeng med bøller, men også noen søte og kjærlige. Chila er navnet på hun som alltid kom løpende og ga meg en klem med en gang jeg kom. Jeg tok med meg mat og kunne bli værende der i timevis bare for å se på disse vakre skapningene. Jeg ble glad av å besøke de, men også bekymret. Jeg syns de så tynne ut, og tross kjærligheten og gleden de viste når jeg kom, visste jeg at de var deprimert. Bekymringen min var ikke uten grunn. Jeg kan huske en gjeng på rundt 10-12 stykker. Nå, 4 år senere, fant jeg bare 6 stykker igjen, 6 gamle damer. De andre har dødd av sult eller skader påført av mennesker, forteller vakten i zoo'en meg. Hvorfor det er bare hunn apene som har overlevd klarer han ikke forklare.