Chila - En venn i nød

Chila

Det tok meg veldig lang tid før jeg i det hele tatt foreslo å få lov å komme inn i buret til edderkopp apene i Arlen Siu parken. Grunnen til dette var at jeg følte jeg hadde fått veldig god kontakt med apene og jeg ville ikke ødelegge dette ved å bryte meg inn i deres 'territorier'. Men etter ett og et halvt år med jevnlige besøk begynte jeg å føle en trang til å ta steget videre.

Pascuela liker å geipe..
(Bilde: Joakim Metzger)

Chila stryker håret mitt..

Buret edderkopp apene bor i består av 6 godt voksne damer som har bodd sammen lenge. Så det vil si at de har sin gjeng, sin leder og sine rutiner. Jeg har aldri helt klart å finne ut hvem som er lederen i gjengen, men jeg kan helt tydelig se ulike personligheter blant dem. Pascuela liker å dra i håret til folk mens hun lager grimaser og stikker tungen ut. Panchita liker å dra i hva som hun helst hun kan få tak i, og hvis hun er borti menneske hud må hun alltid lukte på fingrene etterpå. Hun liker også å lage 'Ohoh'-lyder mens hun rister på hodet. Shakira og to andre (tror ikke de to andre har fått navn) er sjenerte og de liker å holde seg for seg selv, så dem har jeg ikke observert så mye. Og så er det Chila da, fantastiske Chila, hun elsker å kose, lage susselyder og halv sovne mens du klør henne på ryggen. Hun kan sitte og se deg rett inn i øynene mens hun stryker håret ditt ømt vekk fra ansiktet, og så lager hun den velkjente 'kose-lyden' som edderkopp aper lager. Og hun kan sitte slike i timesvis.

Fremgang i Arlen Siu parken

Krokodillen Pedro

Det begynner å skje litt ting i zoo'en og Arlen Siu parken. Jeg har endelig klart å bli litt organisert og tar nå med meg en gruppe med skandinaviske studenter minst en gang i uken til zoo'en for å arbeide. Så langt har vi vært 3 ganger, og jeg er dessverre ikke så flink med før og etter bilder, men vi kan altså se stor fremgang! Spesielt etter den forrige arbeidsdagen vår da vi slo ned muren i krokodille og skilpadde buret og dermed gjorde svømmebassenget deres nesten dobbelt så stort. Jeg håper han blir en lykkeligere krokodille nå!

Krokodillen Pedro har vært i zoo'en i ca. 15 år nå, og før det var han i en annen zoo. Så Pedro har altså aldri vært en fri krokodille, og kommer aldri til å bli det, dessverre. Nå har han i hvert fall mye større plass å boltre seg på i Arlen Siu parken. Og plass trenger han, for, som man kan se på bildet her, så er han ikke akkurat en liten tass. Jeg vil tippe han er to og en halv meter lang. 

Arlen Siu parken; historie og 'renovering'

Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg. 

Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.

Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling.