Store fine trær

Jeg har alltid vært imponert av mennesker som kan ramse opp navn på trær, blomster og insekter som om det allerede var lagret i hjernen deres da de ble født. Jeg kommer aldri til å bli en sånn person. Jeg liker veldig godt store trær, og skulle ønske jeg kunne navnene deres. Men man trenger ikke være en tre-spesialist for å kunne nyte de store vakre skapningene. 

På grunn av denne beundringen ender jeg ofte opp med å ta bilder av store fine trær. Og det er vel ikke så mye annet å gjøre med disse bildene enn å dele dem. Jeg kan som sagt ikke navnet på noen av disse trærne, men jeg husker derimot hvor og når alle bildene ble tatt, så det får veie litt opp.

Arlen Siu parken; historie og 'renovering'

Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg. 

Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.

Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling.

Agua, por favor!

For tredje dagen på rad er León uten vann. Uten vann! Tenk på det. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt skikkelig over hvor mye jeg faktisk trenger vann til alt jeg gjør i hverdagen. Nå står det en stor haug med oppvask på kjøkkenet som ikke kan vaskes opp, altså vi kan ikke lage mat. Jeg kan ikke pusse tennene, ikke dusje, ikke gå på toalettet. Vanligvis har vi flere beholdere i huset som vi fyller opp med vann og har i tilfelle vannet forsvinner, for det er ikke helt uvanlig i León. Men når det går tre dager i et hus med 5 personer så forsvinner vannet fort. Og dette er ikke det verste; hele fredagen var i tillegg all elektrisiteten borte. Jeg kan legge til at det er over 30 grader her, stekende sol og ingen vifte!

Salsa-rytmer, sang og latter

Det er en helt vanlig onsdagskveld på La Olla Quemada. La Olla Quemada - 'den brente potten' - er stedet å være på onsdager i León. Hver onsdag tilbyr Carola, eieren av baren, et bredt utvalg av nicaraguanske artister som spiller alt fra rock til salsa. I baren er det alltid en herlig blanding av lokale og reisende, noe som gjør atmosfæren der helt spesiell.

Vulkanen Cerro Negro

På toppen av Cerro Negro

Cerro Negro er den nyeste vulkanen i Mellom Amerika, bare 160 år gammel, og den er ganske aktiv. Siden sin fødsel i 1850 har den hatt 23 utbrudd. Det siste utbruddet den hadde var i 1999 og siden det har den lagt i dvale. Navnet 'Cerro Negro' betyr 'svarte berg', et navn som er veldig passende siden det er et stort svart berg. 

Vulkanen ligger bare en 45 minutters kjøretur fra León, noe som gjør det til en stort turistattraksjon. Det tar cirka 45 minutter å klarte opp, og 5 minutter å skli/løpe ned. Noen tar også med seg opp et type 'snowboard' for å ake ned den bratte vulkanen, i så tilfelle tar det mindre enn ett minutt å komme seg ned. Personlig liker jeg å ha beina plantet på jorden og foretrekker derfor å gå/småløpe/snuble nedover. Etter å ha klatret vulkanen tre ganger har jeg vært vitne til nok tryningser til å ta mine forehåndsregler.

Nicaraguanske Miami

I Nicaragua bor det cirka 5 millioner mennesker. Uoffisielt finnes det rundt om, men mest sannsynlig mer enn en halv millioner nicaraguanere i USA. Mesteparten av disse er bosatt i Florida, og veldig mange i Miami. I juletider drar mange av disse tilbake til Nicaragua til familiene sine, mens noen nicaraguanere i Nicaragua drar til Miami til familiene sine der. Jeg gjorde som noen av disse middel og overklasse folkene og dro til Miami for å feire jul og nyttår.