'Abortar es matar!'

'Abort er å drepe!' I Nicaragua er det totalforbud mot abort, selv når det gjelder voldtekt, incest eller hvis morens liv står i fare. Altså det som kalles terapeutisk abort. Abortloven kom i 2006 og kan se ut til å ha kommet for å bli.

Den siste tiden har Nicaragua og abortloven plutselig fått oppmerksomhet i Norge. En jente fra Bergen startet en Facebook kampanje mot abortloven og klarte på rekordtid å samle inn over 65 000 underskrifter for Amnesty sin aksjon på Internet. Hver eneste signatur i aksjonen er selvsagt viktig, og Amnesty har utrettet mye tidligere ved hjelp av blant annet underskriftskampanjer. Jeg stiller derimot spørsmål til hvor mange som faktisk har tatt seg tid til å sette seg inn i situasjonen i Nicaragua før de signerte.

Før loven kom var det også komplisert å få utført aborter i Nicaragua. Skrekkeksempelet som stadig blir brukt er historien om den lille Nicaraguanske jenten Rosa på 9 år som ble gravid etter å ha blitt voldtatt av en mann på gaten i Costa Rica. Dette skjedde i 2003, altså før den strenge abortloven kom, da det var tillatt med terapeutisk abort. Tross dette nektet både Costa Rica og Nicaragua å utføre en terapeutisk abort på barnet. Rosa og foreldrene hennes blir dratt inn i en kamp mellom to regjeringer, den katolske kirken, det medisinske systemet og diverse personlige meninger. Et lite barns helse og liv står på spill og situasjonen blir utnyttet på det groveste til å demonstrere makt og prinsipper. Når alle har fått sagt sitt og jenten har ventet flere måneder enn hun burde, får hun endelig utført abort. Det ble en seier til slutt for voldtektsofre, unge jenter og kvinner i Nicaragua. Helt til 2006...

Når jeg kom til Nicaragua som student våren 2007 var Daniel Ortega akkurat innsatt som President, igjen, og abortloven trådde i verk. Uten denne lov forandringen ville nok ikke Ortega kommet til makten igjen, og hvis han reverserer den kan han glemme å sitte som President i fremtiden. Man skulle tro at Presidenten, etter sine to perioder, kunne glemme å stille til valg i fremtiden uansett, men Ortega har planer i samme retning som sin kompis Chavéz i sør, og kommer nok dermed ikke til å forlate oss med det første. Så, om hans planer skal gå den veien han vil, er han altså avhengig av støtten til den Katolske kirken, og de sier 'Abortar es matar!'

Nicaragua er et katolsk land. I følge Wikipedia er ca 73 % av befolkningen katolsk. Det er derfor naturlig at denne abortloven har en viss støtte i befolkningen. Akkurat som folket hører på Paven når han sier bruk av kondomer forverrer HIV/AIDS problemet, så hører de på han når han sier abort er en synd og du skal få alle barna Gud vil at du skal ha. Her handler det derfor ikke om kvinnelige rettigheter, men om religion. Hvis man snakker med menneskene her så oppdager man at mange av dem ikke engang har tenkt over hva denne loven går ut på eller hvilke konsekvenser den kan ha. Hvis man skisserer en situasjon for dem der deres datter har blitt voldtatt, blitt gravid og ikke får ta abort, så vil de fleste reagere med avsky. Denne loven var lett å forandre nettopp fordi folk ikke var klar over viktigheten av den. I et fattig land som Nicaragua kan det også være forståelig at folk er mer opptatt av å skaffe mat til barna sine og ikke har forestilt seg denne utenkelig situasjonen. Men det er dessverre disse fattige familiene som kommer i slike situasjoner. Som med så mange andre ting, så kan de rike betale seg ut av dette også.

Man kan se konsekvenser av denne loven til stadighet, og det er tragisk. Tanken på at unge kvinner og barn lider eller mister livet som følge av et politisk spill gjør meg kvalm. Til tross for min tro på Amnesty som organisasjon og som en mektig aktør på den internasjonale arenaen, så tviler jeg på om 65 000 underskrifter fra Norge kan gjøre en forskjell i dette landet. Javisst, forandring må skje på politisk nivå, og de skal få vite ved hjelp av internasjonalt press at det de gjør er totalt bakvendt. Men den virkelige forandringen trengs her, akkurat her, i byene, blant folket. Informasjon, utdanning, opplysning, utvikling - dét er det som mangler!

Skal man på den andre siden se positivt på saken, så kan man nevne at et fåtall trodde at man skulle klare å forandre homofili loven i Nicaragua. Frem til 2008 var det kriminelt å være homofil i Nicaragua. Men de forandret det. Og andre steder i Latin Amerika får nå homofile gifte seg. Fremgang er mulig og derfor er det viktig at vi gjør det lille vi kan for å bidra til forbedring.

Signér derfor underskriftskampanjen til Amnesty her.

Ta deg gjerne tid til å lese en kort versjon av rapporten deres om situasjonen i Nicaragua: http://www.amnesty.org/en/news-and-updates/report/shocking-abortion-ban-denies-life-saving-treatment-girls-women-nicaragua-20090727

Det ble også laget en dokumentar om historien til Rosa. Den er sterk, men den kan anbefales:

(Rosa ble dessverre gravid igjen bare noen år etter hun fikk abort og det ble oppdaget at det var stefaren som hadde voldtatt henne)