Når solen går ned..

Jeg har en greie for solnedganger, som jeg tror mange andre også har. Det er en spesiell stemning i luften i det solen går ned for dagen; man føler en slags ro i kropp og sjel. Denne følelsen er spesielt sterk når man er ute på stranden, fordi der, mer enn i byen, er dagen virkelig over når solen går ned. Da kan man slappe av, det blir helt mørkt og det finnes rett og slett ikke noe særlig man kan gjøre på. 

Ingen solnedganger er like, jeg tror det er en del av fasinasjonen min. Spesielt når det er regntid i Nicaragua er solnedgangene utrolig vakre. Når det går fra dagslys til det meget flatterende lyset solnedgangen avgir, er det perfekt å ta bilder. Så det er ofte det man gjør da; man sitter der og stirrer og stirrer på denne vakre solen som forsvinner i horisonten, og man knipser bilde etter bilde i håp om å få det perfekte solnedgang-bildet.

Det ender opp med en stor mappe på pc'en kalt 'Solnedganger'. Her er et utvalg av mine favoritter.

Smykkeselgerne på Las Peñitas

 -'Amiga, amiga, du er tilbake! Hvor mange smykker vil du ha? Husk at du kun får kjøpe hos meg, ikke kjøp av de andre. Husk å kjøpe før du reiser igjen. Lov meg det!'

-'Hva med meg, da?' Kommer det fra en av de andre små guttene. 

De vet å spille på samvittigheten din. Jeg har ikke mer enn så vidt landet i Nicaragua; min første tur på stranden, og der er de med engang! Jeg spør om de går på skolen, for hvis ikke vil jeg ikke kjøpe noe. 

-'Nja, jo, egentlig.' Ikke helt overbevisende. De selger smykker på stranden som mødrene deres lager av skjell de finner på stranden. Jeg sier at jeg syns jeg ser de på stranden hele dagen og tviler på de har vært på skolen. Da sier de at de hadde fri i dag. 

Katten og skilpadden - Living in perfect hamony

Jeg kom tilbake til León for noen dager siden, etter 2 måneder i Norge. Jetleg'en begynner å ta av, men dagene er fortsatt late og fine. Temperaturen i León nå er ganske perfekt, rundt 27 grader vil jeg tippe, med sol og litt regn på ettermiddagene. (Etter to måneder i Norge har jeg blitt vant til å snakke om været, noe man aldri gjør her med mindre det er flom eller orkan..) 

Jeg bruker mesteparten av tiden på å bare nyte det å være tilbake her. Når man bare sitter sånn og nyter tilværelsen så får man ofte med seg ting man ellers ikke får med seg i en travel hverdag. Som for eksempel at skilpadden har kommet frem fra gjemmestedet sitt og leker med den nye kattungen i hagen. Da måtte jeg finne frem kameraet selvfølgelig.