Smykkeselgerne på Las Peñitas

 -'Amiga, amiga, du er tilbake! Hvor mange smykker vil du ha? Husk at du kun får kjøpe hos meg, ikke kjøp av de andre. Husk å kjøpe før du reiser igjen. Lov meg det!'

-'Hva med meg, da?' Kommer det fra en av de andre små guttene. 

De vet å spille på samvittigheten din. Jeg har ikke mer enn så vidt landet i Nicaragua; min første tur på stranden, og der er de med engang! Jeg spør om de går på skolen, for hvis ikke vil jeg ikke kjøpe noe. 

-'Nja, jo, egentlig.' Ikke helt overbevisende. De selger smykker på stranden som mødrene deres lager av skjell de finner på stranden. Jeg sier at jeg syns jeg ser de på stranden hele dagen og tviler på de har vært på skolen. Da sier de at de hadde fri i dag. 

Smykkeselgerne på Las Peñitas får med seg alt som skjer. Det er nok fordi de tilbringer hele dagen på stranden i stedet for å gå på skolen. De kan fortelle deg alt du har gjort på i løpet av dagen, hva vennene dine driver på med, hvor kjæresten din er og hvem som har drukket øl i løpet av dagen. 

-'Og foreldrene dine?'

-'De har dratt hjem.' 

-'Allerede? De kjøpte jo bare to smykker!'

Jeg spør hvordan business'en går, selger de mye? Det går tregt sier de. Nesten ingen turister, og de som er her vil ikke kjøpe noe mye. Tross svaret deres syns jeg at jeg ser alle turister langs Las Peñitas gå med skjell-smykke rundt halsen eller rundt ankelen. Men sannheten er vel at det er ikke så mange turister i Nicaragua generelt, og selv om alle turistene som kommer innom Las Peñitas kjøper ett smykke hver, så er det likevel ikke nok til å støtte en hel familie. 

Jeg lover at jeg skal kjøpe smykker til alle vennene mine før jeg reiser igjen. Ett fra hver av dem. Men det føles likevel utilstrekkelig.