Akkurat når det gikk så fint..

Når ting går veldig bra, overraskende bra, usannsynlig bra, nesten for godt til å være sant, så er det ofte nettopp det; for godt til å være sant. Dessverre ble det tilfellet med prosjektet vårt i Arlen Siu parken. Jeg hadde gledet meg så veldig til å endelig få til noe spesielt, noe som ikke hadde blitt gjort før, og jeg gledet meg til å skrive om det på bloggen min. Jeg ventet og ventet med å skrive noe for å ikke 'jinkse' prosjektet, men det hjalp visst ikke. 

Vi gjorde alt riktig, men noen ting man bare ikke forutse. Vi var en gruppe mennesker fra ulike bedrifter innen turisme i León som samlet oss fordi vi hadde noe til felles; vi ville forbedre Arlen Siu parken og gjøre det til et område der folk vil komme med barna sine, der folk vil komme for å selge mat og drikke, der folk vil komme for å se på, lære om og hjelpe dyrene i zoo'en. Vi dannet 'Fundación Amigos de Parque Arlen Siu'. 

Vi bestemte oss for å gå riktig frem og booket derfor et møte med Borgermesteren i León for å høre hva han syns om prosjektet vårt og om han kunne tenke seg å hjelpe oss. Parken tilhører jo byen León, og Borgermesteren blir derfor 'sjefen' over parken. Vi kom inn på kontoret hans og fant han begravd mellom høye bunker med papir som han signerte én etter én. Han tørket svetten av pannen, ba alle andre om å forlate kontoret, og tok seg tid til å sette seg ned rundt et bord sammen med oss. Telefonen hans ringte utallige ganger under møtet og det virket som han hadde en dundrende hodepine, for han gnikket hendene mot tinningen. Tross dette, så fulgte han med og nikket mens vi snakket. Vi sa vi vil forbedre barnelekene i parken så barn kan bruke dem igjen, male muren i inngangspartiet og skrive 'velkommen', klippe gresset, forbedre dyre-burene, ansette flere til vedlikeholdsarbeid osv. Han nikket og nikket og sa til slutt at han syns alt er gode idéer, men han har ikke budsjett til å hjelpe oss med penger. Men han kunne gi oss noen arbeidere som i hvert fall én dag kunne hjelpe oss med å klippe gress, male, reparere osv. Det var egentlig alt vi forventet oss, så vi var fornøyde. Og han skulle selv komme når vi 'åpnet' parken på nytt med den nymalte muren hvor det skulle stå 'velkommen'. 

Penger skulle vi nemlig klare å skaffe nok av selv. Vi hadde snakket med flere bedrifter (restauranter, turist selskaper, hosteller osv) som ville gi et beløp i måneden for å forbedre parken. Alt skulle ordne seg for Arlen Siu parken og dyrene der. Vi skulle starte i desember, men siden det er høysesong for turister og alle var opptatt, fant vi ut at vi måtte utsette det til januar og på den måten fikk vi planlagt det bedre. 

Helt i begynnelsen av januar kom nyheten om at Borgermesteren i León hadde blitt tvunget til å trekke seg fra stillingen sin. 

Det første jeg tenkte var 'stakkers mann, hva har skjedd med han nå?', så tenkte jeg 'jaja, kanskje han er korrupt og fortjente det..' og så slo det meg 'NEI, alt vi har jobbet for med parken forsvant nå ut i luften!!'

Jeg syns synd på han. Jeg møtte han på bønnesuppe restauranten og syns han så sliten ut. Å være Borgermester er kanskje en av de tøffeste jobbene man kan ha - det har til og med selveste President Daniel Ortega sagt. Men det var nettopp han, Daniel Ortega, eller rettere sagt konen hans, Rosario Murillo, som tvang ham til å trekke seg. Hvorfor? Fordi hun ikke liker ham, vel. Dette er ikke noe jeg finner på, Borgermesteren, eller eks-Borgermesteren sa det selv. Rett etterpå kysset han meg på pannen og sa 'Adios chiqita, cuidate'.

Noen Nicaraguanere tror at hvis man snakker stygt om President konen så kommer hun til å kaste en forhekselse over dem. Jeg forstår godt at de forveksler henne med en heks utseende-messig, men at hun sitter på så sterke krefter tviler jeg på. At hun har balle-tak på de fleste Nicaraguanske politikere, derimot, er det ingen tvil om! (Hvis det begynner å vokse svarte klumper i ansiktet mitt så vet dere hvem som står bak!)

Reaksjonen min var nok litt overdrevet, angående parken altså, for alt vi har jobbet for har jo faktisk ikke forsvunnet ut i luften - vi må bare begynne på nytt igjen med enkelte ting. Det kommer jo tross alt en ny Borgermester, og hun går nok sikkert med på det samme som han gamle. Hun kommer fra Sutiava, indianer-området i León, og har nok et forhold til Arlen Siu parken og vil nok helt sikkert hjelpe. Problemet er at hun er så opptatt nå med den nye jobben sin og alt kaoset som skal rettes opp i, at hun ikke kommer til å ta i mot oss på en stund. 

Om under to uker kommer det en ny gruppe med skandinaviske Kulturstudier-studenter som skal studere spansk og pedagogikk her i 3 måneder, så jeg får håpe de kan være med på å gi oss litt motivasjon til sette i gang igjen arbeidet med å forbedre parken.