Vulkan Telica - Nicaragua på sitt beste

Telica er den tredje vulkanen jeg bestiger i Nicaragua. For en som har bodd i Nicaragua i 3 år nå, har jeg besteget skammelig få vulkaner i landet av innsjøer og vulkaner, som det heter. Til gjengjeld har gått Cerro Negro vulkanen minst 15 ganger... men Telica er den første "ordentlige" vulkanen jeg har vært på. Med ordentlig så mener jeg det bildet vi har i hodet av en vulkan med et dypt krater med rød glødende lava. Alle vulkaner har nemlig ikke det, har jeg oppdaget. (Mulig jeg henger litt etter der...)

Brukt bok butikk drømmen

Jeg har lenge dagdrømt om å åpne opp en brukt bok butikk i León, for tross at dette er poetenes by, finnes det ikke én eneste ordentlig bok butikk. Så, for noen uker siden bestemte jeg meg for at det var på tide, og jeg åpnet brukt bok butikken Búho Books (Búho er ugle på spansk). 

Logo lageet av Paulina Sander Melby

Hostellet vi har i León heter Hostal Calle de los Poetas, som betyr hostellet i poet gaten. Bare noen kvartal fra hostellet vårt bodde den berømte nicaraguanske poeten Rúben Darío, i tillegg til flere andre poeter, så jeg syns derfor det er passende å åpne en bok butikk i denne gaten som har så mye historie, og i huset som er oppkalt til ære for León's poeter. 

En alternativ revolusjon

19 juli 1979 tar FSLN sine soldater over hovedstaden Managua. Det er slutt på det 43 år lange diktaturet til Somoza famiilien. 30 000 mennesker har dødd, 110 000 er skadet og 40 000 barn er foreldreløse, men likevel samler det nicaraguanske folk seg på Plaza'en i Managua for å feire friheten, håpet og rettferdigheten. Dessverre varte ikke freden lenge, og Nicaragua brøt ut i krig, igjen. Mange var skuffet over revolusjonen, men fortsatte likevel å kjempe mot de USA støttede Contra styrkene i håp om at revolusjonen skulle seire igjen og holde løftene sine. 

I dag sitter igjen det revolusjonære partiet FSLN ved makten, men de er langt fra revolusjonære lenger. De har gjort mye som har ført til regresjon i stedet for progresjon i landet, men for de aller fattigste har det vært litt fremgang. Og det er nettopp mange av dem som er de største tilhengerne av FSLN i dag, mens andre føler seg fortsatt skuffet over partiet og hva det har utviklet seg til. 

Hvert år feires 19 juli storslått i Managua, og det brukes mange millioner på feiringen. Folkemassen som stiller opp er imponerende, men det går rykter om at mange er der kun fordi de er redd for å miste jobben sin om de ikke stiller opp. 

Resirkulering på hjernen

En mann plukker flasker
i gaten i León

I Nicaragua er de mest miljøvennlige og de som resirkulerer ofte de fattige. Man ser fattige mennesker som går med store sekker og plukker opp flasker fra gaten. Her kan de ikke gå til en pante maskin og få igjen 1,5kr pr. flaske, men det finnes ett eller annet system som jeg ikke helt har skjønt meg på enda. Jeg tror de selger flaskene til selskaper i nabolandene som gjenbruker plasten.

To menn sover oppå
lasset til søppelbilen

I huset vårt sorterer vi søppel, men dette er ikke noe man gjør i et vanlig hjem i Nicaragua. De fleste lurer nok på hvorfor de trenger å sortere hvis alt ender opp på den samme svære søppeldyngen uansett. Men sånn tenker ikke vi ('vi' dekker alle som sorterer søppel i Nicaragua i dette tilfellet..). Det vi tenker er at det er mange fattige mennesker, inkludert barn, som bor og jobber på disse svære søppeldyngene, og de stikker hendene sine nedi poser som er fyllt opp med matrester, brukt dopapir (ja, vi kaster det i søppelet her, ikke i do..), blikkbokser man kan skjære seg på, og så videre. Men hvis man sorterer kan de se med en gang hva posen består av og de kan selge det videre direkte uten å bruke tid på å grave i posene og bli skitten, og eventuelt syk. På den måten blir det også kanskje litt mindre søppel på den store søppeldyngen. Matrestene kaster vi i komposten vi har i hagen, hvor det er makk som lager matrestene om til jord, som vi igjen bruker til plantene og urtene våre. Vi har også noen iguana'er som kommer og spiser matrestene i hagen.