Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg.
Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.
Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling. |
Jeg har alltid syntes at navnet 'Arlen Siu' var litt merkelig, vanskelig å uttale, og absolutt ikke nicaraguansk. Det viser seg at parken er kalt opp etter en kinesisk/nicaraguansk jente som blir kalt en av revolusjonens første martyrer, og spesielt den første kvinnelige martyren. Hun var en talentfull sanger, sangskriver og gitarist. Allerede når hun var 18 år engasjerte hun seg i Sandinist-bevegelsen, og allerede som 20-åring ble hun drept av diktatoren Somoza sin nasjonalgarde.
Siden det har Arlen Siu blitt brukt som et symbol på revolusjonen og martyrer, og dermed har ulike steder rundt om i landet blitt kalt opp etter henne. Hva parken het før hun døde vet jeg ikke, men det var da et privat eid område som fungerte som en kylling gård. Det var under 80-tallet at Sandinistene konfiskerte landet og gjorde det om til et rekreasjonsområde for familier. Det virker som det var først da, på 80-tallet, at de bygde burene og plassert rundt om 50 dyr der. Blant disse dyrene var det aper, vaskebjørner, krokodiller, skilpadder, hjort, sauer, kaniner, griser og fugler. I dag tipper jeg det er rundt 20-25 dyr i zoo'en. Mange av dyrene har dødd på grunn av dårlig kosthold, ikke tilgang til veterinær og mishandling.
I begynnelsen var parken vellykket og småbarnsfamilier kom dit for å se på dyrene og ri på hester. Men etterhvert som Contra-krigen brøt ut på 90-tallet begynte parken å forfalle mer og mer. Frem til i dag har parken fortsatt å forfalle og det har nå forvandlet seg til et område hvor familier ikke lengre kan gå trygt på grunn av små kriminelle gjenger som tidt og ofte raner de besøkende.
Familier kommer fortsatt på besøke til parken, men det er ikke et hyggelig syn som møter dem |
Et ambisiøst prosjekt ble presentert i fjor av bystyret om å renovere hele parken og bygge hotell, svømmebasseng, fotball, baseball og volleyball bane, i tillegg til å forbedre zoo'en og lekeplassen. For å gjøre dette leter de nå etter 4 millioner dollar og renoveringen skal visstnok starte i år. Personlig tviler jeg på at noen av oss lever lenge nok til å se en eneste Córdoba bli brukt av bystyret til å renovere parken.
I mellomtiden så finnes det folk som vil gjøre parken bedre og hjelpe dyrene, og som faktisk gjør det. Uten penger, med gratis arbeidskraft og med resirkulert materiale har en gjeng frivillige gjort livet bedre for de 6 edderkopp apene, Capuchin apene og vaskebjørnene som er igjen i parken. Jeg kan ikke skryte av at jeg har vært med på dette fantastiske prosjektet siden jeg bare deltok de første dagene. Men de som ble igjen har jobbet hardt den siste måneden - med fantastiske resultater! I går dro jeg for å besøke dyrene og for å se forbedringene i buret deres, og det var helt overveldende hvor stor forandring noen hengekøyer, stiger, baller og trestokker kan gjøre for dem. Apene hadde ikke tid til å komme å gi meg en klem en gang for de var så opptatt av alle de nye lekene de har fått.
Fremover er planen min å fortsette dette arbeidet som har blitt startet, og gi alle dyrene i parken et bedre og verdig liv. Ved hjelp av frivillige studenter og turister som kommer hit håper vi å få det til.
Disse apene er utrolig kjærlige og fortjener et bedre liv. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar