Ugle på døren

Opp gjennom årene har mange ulike dyrearter stukket nebbet, hogg-tennene eller snuten innom Hostal Calle de los Poetas. Noen har blitt der, men flesteparten, spesielt de mer ville dyrene, har blitt satt fri igjen. Det er bare to uker siden jeg fikk en bitteliten kattunge opp i hendene som 'gave' fra Chele Loco utenfor døren vår. Ettersom vi allerede hadde 4 katter visste jeg at vi ikke kunne beholde den, så vi begynte å gå gjennom alternativene. Som alle andre steder i verden, så er det ikke lett å finne et nytt hjem til katter i Nicaragua. Men heldigvis kjente kollega Joakim en som trengte en katt i huset, så denne lille pusen var heldig og ble adoptert vekk til et bra hjem.

Så var det denne ukens dyre-besøk; en tårnugle, eller på spansk Lechuza de campanario. Denne vakre skapningen ble levert på døren av en mann som sa han 'fant' den på gaten i nærheten av en kirke. Tårnugler lager ofte reir i kirketårn, derav navnet, og mannen forklarte at den kanskje hadde forvillet seg ut midt på dagen og blitt skremt av dagslyset. Det er ikke første gang denne mannen leverer en ugle på døren, og som sist gang så ville han ha litt penger nå også. Det kan være litt farlig å begynne å gi penger til de som kommer med ville dyr på døren, men Rigo, som tok i mot uglen, forklarte at han ikke kommer til å betale flere ganger og at han kommer til å sette den fri igjen. Problemet med dette er at hvis ikke vi tar i mot den, hvem er det da som tar i mot den, og enda viktigere; hva kommer de til å gjøre med den? Hvis de kommer igjen gir vi dem en bok de kan lese i stedet for - det blir de sikkert kjempe glad for!

For meg som drømmer om å åpne opp et rednings -og rehabiliteringssenter for dyr i Nicaragua, så er denne dyre-aktiviteten i huset midt i blinken. Men når man har en travel hverdag med jobb passer det ikke alltid så bra å få et hjelpeløst dyr plassert i hendene...

Rigo løp inn til naboen og hentet et bur til den lille uglen. Vi trodde buret var stort nok, men når uglen spente ut vingene så vi at den ikke var så liten likevel. Etter en rask sjekk fant vi ut at vi kunne sette den fri igjen samme kvelden, for den var ikke skadet. Heldigvis trengte den ikke tilbringe mer enn noen timer i det lille buret. Uglen var ikke særlig fornøyd med å tilbringe noe tid i det hele tatt i huset vårt, han både bet og klorte, og slo ut vingene for å skremme oss. Vi matet den med litt rå kylling og la et laken over buret slik at han kunne slappe av i mørket noen timer før solen gikk ned i León, og vi kunne fortsette med dagen vår...

Når mørket endelig var lagt seg over León, tok Rigo på seg hansker, lirket uglen ut av buret og tok den med til bakgården hvor det er mange store trær. Her har det blitt sluppet ut slanger og iguana'er før, i tillegg til flere fugler, så vi var sikker på at uglen også kom til å godta omgivelsene og komme seg videre derfra etterhvert... 

Jeg stod og ventet lenge klar med kamera for å ta det symbolske bildet når uglen fløy avgårde, men den tok sin tid og jeg ga opp og gikk og la meg til slutt. Men når vi sjekket neste morgen var den vekke, så jeg forestiller meg at den lever lykkelig i all sine dager i et høyt klokketårn i León.