Earth Hour - La hora del Planeta

Bål på stranden

I anledning Earth Hour inviterte jeg noen venner til strandhuset på Las Peñitas utenfor León. Jeg inviterte også Lenin (uten tvil Las Peñitas beste grillmester) til å grille hummer, reker og fisk til oss. Så tente vi telys i hele huset og lagde bål nede på stranden. Med denne oppskriften måtte det bli en ekstremt koselig og hyggelig kveld, og det ble det!

'Strö lite socker på mej'

Jeg vet ikke helt hvorfor Timbuktu's sang kom til hodet mitt som en tittel på dette blogg-innlegget. Jeg fikk vel noen slags assosiasjoner til at Nicaraguanere helst vil at du skal strø litt sukker på alt de putter i munnen. Selv om jeg vet godt at Timbuktu har en helt annen mening med den setningen.

Jeg har tenkt mye på det. På sukker altså. Personlig er jeg ikke så glad i det; jeg putter det verken i kaffen eller i banan milkshaken. Men i Nicaragua er det så gale at barn ikke engang kan drikke melken sin uten å putte sukker i den!

Noche Cultural

Noen ganger i løpet av semesteret arrangerer vi 'Noche Cultural', en kulturell kveld, for studentene våre. Målet med disse kveldene er å vise studentene ulike deler av den Nicaraguanske kulturen som de gjerne ikke ser i gaten hver dag, men som likevel er veldig viktig. 

Tradisjonell dans er en viktig del av Nicaraguansk kultur, men det er aboslutt ikke den type dans du ser hvis du går på klubber her om kvelden. Mange ville gjerne trodd at salsa, merengue eller bachata er tradisjonelle Nicaraguanske danser, men disse dansene er veldig nye elementer i kulturen her. De tradisjonelle dansene går ofte tilbake til kolonitiden og før det. Dansene forteller hver for seg en historie som er viktig for Nicaraguanerne.

Strandtur til Corinto med kreftsyke barn

Hvert semester tar vi i Kulturstudier med oss studentene på en tur til stranden i Corinto. Denne strandturen er kanskje den viktigste studentene tar i løpet av semesteret fordi vi tar nemlig med oss gjeng veldig spesielle barn. Disse barna lider eller har lidd av kreft. De kommer fra fattige familier og er med i en organisasjon som heter 'Organizacion de Padres de familias con niños con cancer' - en organisasjon for foreldre som har barn med kreft. Organisasjonen er ikke en NGO enda, men de håper å kunne bli det, og de kan kanskje bli det snart ved hjelp av de norske studentene.

Should we stay or should we go?

That's the question! ..som de internasjonale ambassadene i Nicaragua spør seg selv nå. For hvem vil vel fortsette å investere tid og penger i et land hvor de ikke viser hva bistandspengene blir brukt til, hvor de ble beskyldt for valgfusk i 2008, hvor de nekter å ha valgobservatører til valget 2011, og hvor Presidenten ulovlig vil stille til gjenvalg?

'Utdanning for frigjøring'

En gang vant jeg 600 kr i lotto, men bortsett fra det så er ikke jeg en person som pleier å vinne ting. Men jeg deltar mye likevel, en eller annen gang må man jo vinne noe.

Jeg elsker å ta bilder, så hver gang jeg finner en fotokonkurranse pleier jeg å sende inn bilder, hvis jeg har noe som passer til temaet. Så det gjorde jeg når SAIH utlyste fotokonkurranse med tema 'Utdanning for frigjøring'. Jeg sendte inn to bilder som jeg tok for cirka ett år siden på en skole som heter William Fonseca som ligger litt utenfor León. Jeg tok disse bildene for EduNica som skulle stille de ut i Oslo for å vise fremskrittene som er blitt gjort på skolen etter de begynte å engasjere seg i den. De har blant annet bygget et bibliotek for denne fattige skolen og har mye det samme budskapet som SAIH; 'Utdanning for utvikling'.

Store fine trær

Jeg har alltid vært imponert av mennesker som kan ramse opp navn på trær, blomster og insekter som om det allerede var lagret i hjernen deres da de ble født. Jeg kommer aldri til å bli en sånn person. Jeg liker veldig godt store trær, og skulle ønske jeg kunne navnene deres. Men man trenger ikke være en tre-spesialist for å kunne nyte de store vakre skapningene. 

På grunn av denne beundringen ender jeg ofte opp med å ta bilder av store fine trær. Og det er vel ikke så mye annet å gjøre med disse bildene enn å dele dem. Jeg kan som sagt ikke navnet på noen av disse trærne, men jeg husker derimot hvor og når alle bildene ble tatt, så det får veie litt opp.

Arlen Siu parken; historie og 'renovering'

Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg. 

Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.

Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling.

Agua, por favor!

For tredje dagen på rad er León uten vann. Uten vann! Tenk på det. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt skikkelig over hvor mye jeg faktisk trenger vann til alt jeg gjør i hverdagen. Nå står det en stor haug med oppvask på kjøkkenet som ikke kan vaskes opp, altså vi kan ikke lage mat. Jeg kan ikke pusse tennene, ikke dusje, ikke gå på toalettet. Vanligvis har vi flere beholdere i huset som vi fyller opp med vann og har i tilfelle vannet forsvinner, for det er ikke helt uvanlig i León. Men når det går tre dager i et hus med 5 personer så forsvinner vannet fort. Og dette er ikke det verste; hele fredagen var i tillegg all elektrisiteten borte. Jeg kan legge til at det er over 30 grader her, stekende sol og ingen vifte!

Salsa-rytmer, sang og latter

Det er en helt vanlig onsdagskveld på La Olla Quemada. La Olla Quemada - 'den brente potten' - er stedet å være på onsdager i León. Hver onsdag tilbyr Carola, eieren av baren, et bredt utvalg av nicaraguanske artister som spiller alt fra rock til salsa. I baren er det alltid en herlig blanding av lokale og reisende, noe som gjør atmosfæren der helt spesiell.