I Nicaragua bor det cirka 5 millioner mennesker. Uoffisielt finnes det rundt om, men mest sannsynlig mer enn en halv millioner nicaraguanere i USA. Mesteparten av disse er bosatt i Florida, og veldig mange i Miami. I juletider drar mange av disse tilbake til Nicaragua til familiene sine, mens noen nicaraguanere i Nicaragua drar til Miami til familiene sine der. Jeg gjorde som noen av disse middel og overklasse folkene og dro til Miami for å feire jul og nyttår.
Miami er en cirka to timers flytur fra Managua, men hvor langt vekk fra Managua kommer du egentlig? I Miami snakker alle spansk, drikker nicaraguanske rom, spiser Gallo Pinto (en herlig blanding av ris og bønner) og hører på latinsk musikk. Jeg kan trygt si at jeg gjorde mer typisk latinske ting i Miami på 11 dager enn jeg har gjort i Nicaragua på 4 måneder.
Miami er en cirka to timers flytur fra Managua, men hvor langt vekk fra Managua kommer du egentlig? I Miami snakker alle spansk, drikker nicaraguanske rom, spiser Gallo Pinto (en herlig blanding av ris og bønner) og hører på latinsk musikk. Jeg kan trygt si at jeg gjorde mer typisk latinske ting i Miami på 11 dager enn jeg har gjort i Nicaragua på 4 måneder.
Det er et merkelig fenomen dette med at ens kultur blir sterkere når man bor i utlandet. De fleste nicaraguanerne jeg møtte i Miami lengter tilbake til hjemlandet sitt, mens i Nicaragua drømmer mange om å komme seg vekk. Som nordmann i Nicaragua omringet av andre nordmenn mesteparten av tiden ender jeg ofte opp med å lengte etter norske ting som knekkebrød og makrell i tomat, noe jeg egentlig ikke setter så veldig stor pris på når jeg er hjemme.
En nicaraguaner i Miami kan få tak i de fleste produkter man måtte lengte etter fra Nicaragua, men tross dette lengter de hjem. Jeg forstår dem godt, for den fantastiske ekte atmosfæren i en by som León kan man ikke fake noen steder. Etter bare 11 dager i Miami må jeg innrømme at jeg også lengtet tilbake til León, og når jeg ble tilbudt en Toña (den nicaraguanske ølen) på nyttårsaften i stedet for en Corona, ble jeg overlykkelig og nøt hver eneste dråpe!
Men det er ingen tvil om at nicaraguanere har større mulighet til å få drømmene sine i oppfyllelse i 'drømmenes land' enn i Nicaragua. Jeg møtte folk som kom til Miami med ingenting, bokstavelig talt ingenting, og som nå har bygget seg opp en business hvor de tjener nok penger til å ta vare på familien sin både i Miami og i Nicaragua, og til å leve et behagelig liv med fin bil og stort hus. Penger som blir sendt fra Nicaraguanere i USA og Costa Rica, hvor 90 % av nicaraguanske immigranter oppholder seg, tilsvarer minst en fjerdedel av BNP'en i Nicaragua; rundt 500 millioner dollar årlig. Disse pengeoverføringene blir sett på som en av de viktigste faktorene for økonomisk vekst i utviklingsland som Nicaragua.
Så, tross at de kanskje lengter hjem og føler de burde være i landet sitt for å hjelpe til med å utvikle det, så gjør disse immigrantene en utrolig viktig jobb for Nicaragua ved å sende penger, stimulere turistnæringen ved å dra frem og tilbake flere ganger i året, og noen importerer også varer fra Nicaragua til USA og omvendt.
Fresh Okra produced in Nicaragua |
En nicaraguaner jeg møtte imponerte meg, men historien hans er ikke utypisk, noe som gjør meg glad. Han kom til Miami, som mange andre, uten noe. Han begynte på bunnen og jobbet seg oppover. Han startet en business med å levere viktig post, men etter at det meste ble elektronisk, måtte han finne på noe nytt. Nå eier han flere lastebiler og importerer noe som heter 'Okra' som brukes mye i amerikansk matlaging. Han gir altså nå jobb til folk i Nicaragua, stimulerer eksport industrien, gir jobb til seg selv og andre nicaraguanere i Miami og støtter familien sin både i Miami og Nicaragua, i tillegg til at han må dra frem og tilbake til Nicaragua mange ganger i året. (Noe han selvfølgelig er veldig fornøyd med..)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar