Oh Momotombo!

Den verdenskjente nicaraguanske poeten Rubén Darío dedikerte et helt dikt til Momotombo - den majestetiske vulkanen med sin perfekte kjegleform. Her er et lite utdrag fra diktet:

¡Oh Momotombo ronco y sonoro! Te amo 
porque a tu evocación vienen a mí otra vez,
obedeciendo a un íntimo reclamo 
perfumes de mi infancia, brisas de mi niñez. 

Vulkan Telica - Nicaragua på sitt beste

Telica er den tredje vulkanen jeg bestiger i Nicaragua. For en som har bodd i Nicaragua i 3 år nå, har jeg besteget skammelig få vulkaner i landet av innsjøer og vulkaner, som det heter. Til gjengjeld har gått Cerro Negro vulkanen minst 15 ganger... men Telica er den første "ordentlige" vulkanen jeg har vært på. Med ordentlig så mener jeg det bildet vi har i hodet av en vulkan med et dypt krater med rød glødende lava. Alle vulkaner har nemlig ikke det, har jeg oppdaget. (Mulig jeg henger litt etter der...)

Brukt bok butikk drømmen

Jeg har lenge dagdrømt om å åpne opp en brukt bok butikk i León, for tross at dette er poetenes by, finnes det ikke én eneste ordentlig bok butikk. Så, for noen uker siden bestemte jeg meg for at det var på tide, og jeg åpnet brukt bok butikken Búho Books (Búho er ugle på spansk). 

Logo lageet av Paulina Sander Melby

Hostellet vi har i León heter Hostal Calle de los Poetas, som betyr hostellet i poet gaten. Bare noen kvartal fra hostellet vårt bodde den berømte nicaraguanske poeten Rúben Darío, i tillegg til flere andre poeter, så jeg syns derfor det er passende å åpne en bok butikk i denne gaten som har så mye historie, og i huset som er oppkalt til ære for León's poeter. 

En alternativ revolusjon

19 juli 1979 tar FSLN sine soldater over hovedstaden Managua. Det er slutt på det 43 år lange diktaturet til Somoza famiilien. 30 000 mennesker har dødd, 110 000 er skadet og 40 000 barn er foreldreløse, men likevel samler det nicaraguanske folk seg på Plaza'en i Managua for å feire friheten, håpet og rettferdigheten. Dessverre varte ikke freden lenge, og Nicaragua brøt ut i krig, igjen. Mange var skuffet over revolusjonen, men fortsatte likevel å kjempe mot de USA støttede Contra styrkene i håp om at revolusjonen skulle seire igjen og holde løftene sine. 

I dag sitter igjen det revolusjonære partiet FSLN ved makten, men de er langt fra revolusjonære lenger. De har gjort mye som har ført til regresjon i stedet for progresjon i landet, men for de aller fattigste har det vært litt fremgang. Og det er nettopp mange av dem som er de største tilhengerne av FSLN i dag, mens andre føler seg fortsatt skuffet over partiet og hva det har utviklet seg til. 

Hvert år feires 19 juli storslått i Managua, og det brukes mange millioner på feiringen. Folkemassen som stiller opp er imponerende, men det går rykter om at mange er der kun fordi de er redd for å miste jobben sin om de ikke stiller opp. 

Resirkulering på hjernen

En mann plukker flasker
i gaten i León

I Nicaragua er de mest miljøvennlige og de som resirkulerer ofte de fattige. Man ser fattige mennesker som går med store sekker og plukker opp flasker fra gaten. Her kan de ikke gå til en pante maskin og få igjen 1,5kr pr. flaske, men det finnes ett eller annet system som jeg ikke helt har skjønt meg på enda. Jeg tror de selger flaskene til selskaper i nabolandene som gjenbruker plasten.

To menn sover oppå
lasset til søppelbilen

I huset vårt sorterer vi søppel, men dette er ikke noe man gjør i et vanlig hjem i Nicaragua. De fleste lurer nok på hvorfor de trenger å sortere hvis alt ender opp på den samme svære søppeldyngen uansett. Men sånn tenker ikke vi ('vi' dekker alle som sorterer søppel i Nicaragua i dette tilfellet..). Det vi tenker er at det er mange fattige mennesker, inkludert barn, som bor og jobber på disse svære søppeldyngene, og de stikker hendene sine nedi poser som er fyllt opp med matrester, brukt dopapir (ja, vi kaster det i søppelet her, ikke i do..), blikkbokser man kan skjære seg på, og så videre. Men hvis man sorterer kan de se med en gang hva posen består av og de kan selge det videre direkte uten å bruke tid på å grave i posene og bli skitten, og eventuelt syk. På den måten blir det også kanskje litt mindre søppel på den store søppeldyngen. Matrestene kaster vi i komposten vi har i hagen, hvor det er makk som lager matrestene om til jord, som vi igjen bruker til plantene og urtene våre. Vi har også noen iguana'er som kommer og spiser matrestene i hagen.

En Armadillo på besøk

Armadillo, eller beltedyr, er kanskje ett av de merkeligste dyrene jeg har vært borti. Beltedyr er fredlige, klomsete dyr som kun bryr seg om å grave hull og spise insekter. De er ekstremt nærsynte og tunghørte, men har en veldig god luktesans. Dette gjør at de er ganske lett å overraske - og folk fanger de for å spise de! Visstnok smaker de som svinekjøtt og er svært ettertraktet. Dessverre selges disse utrydningstruede dyrene langs veiene og på markedene i Nicaragua, og det var slik jeg møtte mitt første beltedyr; på veien fra Managua til León.

Livets gang...

Noen kommer og noen går; livet går sin gang i Arlen Siu parken også. Forrige uke døde en av villgrisene  i parken, og etterlot den andre alene i buret. De har aldri vært så gode venner; de sloss alltid om maten og han som nå døde var alltid den som tapte. På bildet kan man se at han har et stort åpent sår på baken, et resultat av en av disse mat-slosskampene. Han var også blind, noe som gjorde tilværelsen vanskelig for han. De sier han døde av alderdom, han var vist rundt 24 år gammel, men det er nok også et resultat av gjentatt mishandling av burkameraten og det at han konstant tapte matkampen. 

Veldedighetskonsert med Raymond Myers

På fredag 1 juni arrangerer vi på Hostel The Monkey Republic en konsert med en av Nicaraguas beste reagge artister, Raymond Myers, for å samle inn penger til å fortsette arbeidet vårt i Arlen Siu parken. Her på bloggen min kan du lese om alt arbeidet vi har gjort i parken sammen med studentene fra Kulturstudier dette vårsemesteret. Nå har studentene reist hjem og vi prøver å fortsette arbeidet med å samle inn penger og forbedre parken, sakte men sikkert.

Magiske Rio San Juan

Endelig møttes vi; Rio San Juan og meg. Denne elven som definerer grensen mellom Nicaragua og Costa Rica har vært drømme reisemålet mitt i to år nå - helt siden jeg skrev Bachelor oppgaven min om konflikten som har pågått over elven. Men det var ikke med konflikten i tankene jeg dro til Rio San Juan - jeg ville se den vakre naturen, det rike dyrelivet og de små sjarmerende landsbyene. Og det fikk jeg. Rio San Juan ønsket oss velkommen med en usedvanlig vakker solnedgang. 

Earth Hour 2012

Earth Hour resirkulering-verksted

Den 31 mars gjorde vi i Rigo's Guest House som millioner av andre mennesker rundt om i hele verden; vi feiret Earth Hour ved å slukke alle lamper og tenne stearinlys.

Før det ble mørkt hadde vi et lite resirkulering-verksted hvor vi lagde lanterner av tinnbokser og askebeger/telys holdere av brus- og ølbokser. Resultatene ble kjempebra og det føltes ekstra godt å tenne lysene kl. 20.30 i resirkulerte telys holdere og lanterner.

Coca Cola, Toña og Coca Cola light Askebeger/telys holdere