Bananer, Bananer - Bananer i lange baner...

Jeg var nettopp på en liten ferie i nabolandet Costa Rica - det regjerende landet når det kommer til økologiske og Fairtrade produkter i Mellom Amerika. Over alt der ser man 'Eco-turism', 'Eco-lodge', 'Eco-friendly', 'Fairtrade' osv. De har klart å bygge seg en profil som et miljøvennlig og demokratisk land, i motsetning til sine naboer, og de har virkelig forstått hvor viktig det er å ta vare på miljøet, samt hvor bra det selger hos turistene...

Banana paper - Grown in Costa Rica

En av tingene som fanget oppmerksomheten min på turen til Costa Rica var de såkalte 'banan-produktene'. Dette er produkter som er laget av 100% resirkulert materiale, eller med naturlig materiale som banan blader. Når man høster bananer kutter man som oftest ned trærne etterpå uansett, så ingen trær har blitt skadet når man har laget disse produktene. Man har helt enkelt brukt materiale som ellers ville ha blitt kastet vekk. Det er ikke bare banan blader og trær som brukes, man kan også bruke ananas trær, kaffe planter, løk skall, kokosnøtt skall og lignende for å lage disse produktene. Prosessen for å lage banan papiret er også helt naturvennlig. De bruker resirkulert vanlig papir og bi-produkter fra landbruks industrien, sammen med det naturlige materiale fra banan trær eller lignende, for å lage banan papir.

På grensen.

Bussen stanser, passene blir samlet inn og vi venter på grensen mens blekken fra det ferske stempelet skal tørke. 

En blind mann kommer bort til oss og ber om penger. Like etter kommer en haltende mann bort til oss. Han så at vi ga penger til han blinde mannen, så han vil også ha penger. En annen mann tilbyr å hjelpe oss med koffertene, mot noen cordóbas selvfølgelig. En dame vil selge oss en hengekøye. Vi har allerede rundt 10 hengekøyer hjemme og trenger ikke flere. Hun begynner på 11 dollar, så 9, så 7. Til slutt småløper hun etter oss og sier vi får den for 4 dollar. 'Jeg har to barn som trenger mat', sier hun i et siste desperat forsøk på å selge hengekøyen sin. Vi gir henne 5 dollar og må visst bære med oss en hengekøye, i tillegg til all annen bagasje, på den lille ferien vår til Costa Rica. 'Gud være med dere', sier hun ydmykt før hun går videre. 

Vi bryr oss om dyrene våre!

'Dyrene er viktig for meg'

Det var med dette budskapet at en gjeng med veterinærer og veterinær studenter satt opp en stand på Plaza Subtiaba i León lørdag morgen. Målet deres for dagen var å gi gratis behandling til over 400 dyr i området og å promotere den nye dyre-loven som heter 'Ley para la Proteción y el bienestar de los animales domésticos y animales silvestres domesticados' ('Lov for beskyttelse og velvære av hus dyr og ville dyr som bor i husholdninger'). Denne loven trådde i kraft for akkurat ett år siden nå i november. Denne event'en er en del av en verdensomspennende kampanje kalt 'Animals Matter', som jeg oppfordrer alle til å sjekke ut og delta på.

Plant et Mangrove-tre!

Så ofte jeg kan går jeg tur på stranden Las Peñitas som ligger 20 minutter fra León. En av grunnene til at jeg elsker disse turene er fordi at hver eneste dag ser stranden annerledes ut. En dag er bølgene store og kraftige og slår langt opp på stranden slik at gå turen min blir mer utfordrende. Andre dager er tidevannet langt nede og liggende igjen på stranden kan man se vakre skjell, steiner og mangrove frø.

Båt på vei ut av natur reservatet, fylt opp med tre.

Hver eneste dag hugges det ned og fraktes  haugevis av mangrove trær ut fra 'Isla Juan Venado' ved enden av Las Peñitas. Isla Juan Venado er et 22 km langt natur reservat som strekker seg fra Las Peñitas til Salinas Grande. Natur reservatet er en lang smal øy (isla) som lager en 'elv' mellom øyen og fastlandet. Det er i denne elven mangrove skogen vokser på begge sider, og gjennom så og si hele natur reservatet finner du mangrove skog.

Otra y otra vez...

I dag går det nicaraguanske folket til urnene for å stemme på President og kongressmedlemmer. Det er så mye som skurrer ved dette valget at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

Daniel Ortega

Jeg kan kanskje begynne med det som irriterer meg mest, og det er de politiske kampanjene før valget. Disse kampanjene har foregått i flere måneder allerede og jeg begynner å bli temmelig lei av å høre populære sanger som 'Stand by me' og 'I gotta feeling' med forferdelige spanske tekster ljome gjennom gatene. Ortega og partiet hans FLSN har laget en ganske ironisk sangtekst til 'Stand by me'. De synger 'otra y otra vez, triunferá, Nicaragua..' osv. - altså 'om igjen og om igjen, triumferer, Nicaragua..'. Ironien er at Ortega bryter med konstitusjonen og stiller til gjenvalg selv om han allerede har sittet sine to perioder som President. Så det er virkelig om igjen og om igjen og om igjen. 

Tyven tyven skal du hete..

Jeg ble ikke frastjålet min lille venn, eller noe annet av verdi for den saks skyld. Det som var spesielt med dette tyveriet var at tyven var en edderkopp ape. Jeg møtte på 'Walkyria' på en restaurant utenfor Granada. Hun bor i et lite hus oppi et tre, men hun går ikke fritt rundt, hun har dessverre en lenke rundt halsen sin. Men det stoppet henne ikke fra å nappe vesken min fra meg når jeg kom for nærme! 

'Walkyria' - Edderkopp ape - Vær forsiktig!

Det lille huset i treet

Dyrene i Arlen Siu parken

Her kommer en liten bildeserie av noen av de vakre dyrene i Arlen Siu parken som jeg har blitt så glad i:

Fremgang i Arlen Siu parken

Krokodillen Pedro

Det begynner å skje litt ting i zoo'en og Arlen Siu parken. Jeg har endelig klart å bli litt organisert og tar nå med meg en gruppe med skandinaviske studenter minst en gang i uken til zoo'en for å arbeide. Så langt har vi vært 3 ganger, og jeg er dessverre ikke så flink med før og etter bilder, men vi kan altså se stor fremgang! Spesielt etter den forrige arbeidsdagen vår da vi slo ned muren i krokodille og skilpadde buret og dermed gjorde svømmebassenget deres nesten dobbelt så stort. Jeg håper han blir en lykkeligere krokodille nå!

Krokodillen Pedro har vært i zoo'en i ca. 15 år nå, og før det var han i en annen zoo. Så Pedro har altså aldri vært en fri krokodille, og kommer aldri til å bli det, dessverre. Nå har han i hvert fall mye større plass å boltre seg på i Arlen Siu parken. Og plass trenger han, for, som man kan se på bildet her, så er han ikke akkurat en liten tass. Jeg vil tippe han er to og en halv meter lang. 

Sopa de frijoles

Det er lunsj tid og jeg er sulten, så da ble det et innlegg om mat. Nærmere bestemt bønnesuppe, som er min nye store favoritt for tiden. 

Bønnesuppe er ikke for hvem som helst, og det er en grunn til at jeg ble introdusert for den etter å ha bodd her nesten ett år. Jeg trenger vel ikke gå inn på nærmere detalj om hvilke effekter bønner har på fordøyelsessystemet, men det er ofte denne effekten folk søker når de drar til 'La Cucaracha' (Kakerlakken) for å spise bønnesuppe. De fleste som sitter på den lokale restauranten har gjerne et glass ren rom eller en flaske øl stående ved siden av suppen, fordi bønnesuppe + alkohol skal visstnok kurere selv den verste fyllasjuken. 

'Inspirasjon' fra Zoo'en i Masaya

Jeg skriver inspirasjon i gåsetegn fordi det er begrenset hvor inspirert man kan bli i en zoologisk hage hvor ville vakre dyr er innesperret i små bur. Men dyrene i zoo'en i Masaya har det bedre enn dyrene i zoo'en i León, derfor kan man få inspirasjon til forbedringer vi kan gjøre for dyrene våre her. 

Den Nasjonale zoo'en i Masaya får lite statsstøtte, og overlever derfor på donasjoner fra firmaer og andre frivillige. Zoo'en er drevet av en organisasjon som kaller seg 'Fundación Amigo del Zoologico Nacional', som på norsk blir 'Fond for venner av den nasjonale zoologiske hagen'. Zoo'en har også et rednings-senter og tar imot skadede dyr som de rehabiliterer og slipper fri hvis mulig. 

Når solen går ned..

Jeg har en greie for solnedganger, som jeg tror mange andre også har. Det er en spesiell stemning i luften i det solen går ned for dagen; man føler en slags ro i kropp og sjel. Denne følelsen er spesielt sterk når man er ute på stranden, fordi der, mer enn i byen, er dagen virkelig over når solen går ned. Da kan man slappe av, det blir helt mørkt og det finnes rett og slett ikke noe særlig man kan gjøre på. 

Ingen solnedganger er like, jeg tror det er en del av fasinasjonen min. Spesielt når det er regntid i Nicaragua er solnedgangene utrolig vakre. Når det går fra dagslys til det meget flatterende lyset solnedgangen avgir, er det perfekt å ta bilder. Så det er ofte det man gjør da; man sitter der og stirrer og stirrer på denne vakre solen som forsvinner i horisonten, og man knipser bilde etter bilde i håp om å få det perfekte solnedgang-bildet.

Det ender opp med en stor mappe på pc'en kalt 'Solnedganger'. Her er et utvalg av mine favoritter.

Smykkeselgerne på Las Peñitas

 -'Amiga, amiga, du er tilbake! Hvor mange smykker vil du ha? Husk at du kun får kjøpe hos meg, ikke kjøp av de andre. Husk å kjøpe før du reiser igjen. Lov meg det!'

-'Hva med meg, da?' Kommer det fra en av de andre små guttene. 

De vet å spille på samvittigheten din. Jeg har ikke mer enn så vidt landet i Nicaragua; min første tur på stranden, og der er de med engang! Jeg spør om de går på skolen, for hvis ikke vil jeg ikke kjøpe noe. 

-'Nja, jo, egentlig.' Ikke helt overbevisende. De selger smykker på stranden som mødrene deres lager av skjell de finner på stranden. Jeg sier at jeg syns jeg ser de på stranden hele dagen og tviler på de har vært på skolen. Da sier de at de hadde fri i dag. 

Katten og skilpadden - Living in perfect hamony

Jeg kom tilbake til León for noen dager siden, etter 2 måneder i Norge. Jetleg'en begynner å ta av, men dagene er fortsatt late og fine. Temperaturen i León nå er ganske perfekt, rundt 27 grader vil jeg tippe, med sol og litt regn på ettermiddagene. (Etter to måneder i Norge har jeg blitt vant til å snakke om været, noe man aldri gjør her med mindre det er flom eller orkan..) 

Jeg bruker mesteparten av tiden på å bare nyte det å være tilbake her. Når man bare sitter sånn og nyter tilværelsen så får man ofte med seg ting man ellers ikke får med seg i en travel hverdag. Som for eksempel at skilpadden har kommet frem fra gjemmestedet sitt og leker med den nye kattungen i hagen. Da måtte jeg finne frem kameraet selvfølgelig. 

Nyhetsbrev fra the Monkey Republic

Hostellet the Monkey Republic er min andre arbeidsplass i León. Eierne er mine kollegaer i Kulturstudier, Joakim og Rigo. Slagordet til Monkey Republic er 'a hostel with a heart..'. Vi arrangerer aktiviteter og samler inn penger til ulike sosiale prosjekter i León hver uke under turist sesongen. 

Jeg har skrevet et nyhetsbrev på engelsk for å informere og oppdatere folk om hva vi driver på med på hostellet og i León. Du kan lese det her.

Long live the Monkey Republic! 

Anbefalt lesing / Recommended reading

Indisk mat-blogger skriver om Nicaraguas BANANAS-historie: Food Tech Updates: THE BANANA "STORY"-NICARAGUAN EXPERIENCE (in English)

Hurra for 17 mai - i Nicaragua!

17 mai i år ble feiret på den Norske Ambassaden i Managua. Det ble en meget spesiell feiring siden det i tillegg til å være 17 mai også var en slags avslutningsfest for den Norske Ambassaden i Nicaragua. Neste måned, i juni, forlater de nemlig Nicaragua og etterlater seg kun et honorært konsulat. Fra nå av vil nærmeste ambassade for oss Nordmenn i Nicaragua være i Guatemala.

Dagen regnet kom tilbake til León..

I går ettermiddag øste det ned i León - endelig! Regntiden er over oss igjen, og den kommer til å vare godt utover høsten. Endelig skal gresset bli grønt igjen, elvene fylles opp og luften bli friskere.

Helt siden i går kveld har jeg ikke klart å få Tor Endresen ut av hodet; 'La regnet øse ned, la det renne stride strømmer, ingen storm i verden kan blåse ut min kjærlighet til deg..'

Jeg ble så glad over regnets tilbakekomst at jeg måtte ta meg en tur i hagen med kameraet mitt.

Så her er resultatet:

Det nærmer seg valg i Nicaragua...

6 november 2011 er det valg i Nicaragua. Som jeg skrev i et tidligere innlegg så er det et valg mellom to onder det Nicaraguanske folket står ovenfor; Semi-diktatoren Daniel Ortega eller Verdens-mest-korrupte-mann Arnaldo Alemán. Siden jeg er utlending og langt i fra ekspert i Nicaraguansk politikk så legger jeg heller ut disse to artiklene fra to meget kloke menn som jeg som oftest er helt enige med.

Semana Santa - 'Den Hellige uken' (?)

Mens Nordmenn flykter opp i fjellene og nærmere solen i denne såkalte hellige uken, så gjør Nicaraguanerne det motsatte; de drar mot havet. De fleste Nicaraguanere ser nemlig ikke havet så ofte (noen aldri), tross at de har Stillehavet på ene siden og Det Karibiske Hav på andre siden. Så havet, innsjøer og elver er de store attraksjonene i påskeuken. Surfe-byen San Juan del Sur er den aller mest populære (og dyreste!) destinasjonen.

På tide å gå BANANAS i Norge!

Denne uken kan hele Norge se dokumentaren BANANAS!* på NRK nett-tv. Så om du befinner deg i Norge så vil jeg virkelig anbefale deg å sette av litt tid til å se denne utrolig viktige dokumentaren. Det er virkelig på tide at den vises i Norge etter å ha blitt vist på filmfestivaler i hele verden i snart to år nå.

Earth Hour - La hora del Planeta

Bål på stranden

I anledning Earth Hour inviterte jeg noen venner til strandhuset på Las Peñitas utenfor León. Jeg inviterte også Lenin (uten tvil Las Peñitas beste grillmester) til å grille hummer, reker og fisk til oss. Så tente vi telys i hele huset og lagde bål nede på stranden. Med denne oppskriften måtte det bli en ekstremt koselig og hyggelig kveld, og det ble det!

'Strö lite socker på mej'

Jeg vet ikke helt hvorfor Timbuktu's sang kom til hodet mitt som en tittel på dette blogg-innlegget. Jeg fikk vel noen slags assosiasjoner til at Nicaraguanere helst vil at du skal strø litt sukker på alt de putter i munnen. Selv om jeg vet godt at Timbuktu har en helt annen mening med den setningen.

Jeg har tenkt mye på det. På sukker altså. Personlig er jeg ikke så glad i det; jeg putter det verken i kaffen eller i banan milkshaken. Men i Nicaragua er det så gale at barn ikke engang kan drikke melken sin uten å putte sukker i den!

Noche Cultural

Noen ganger i løpet av semesteret arrangerer vi 'Noche Cultural', en kulturell kveld, for studentene våre. Målet med disse kveldene er å vise studentene ulike deler av den Nicaraguanske kulturen som de gjerne ikke ser i gaten hver dag, men som likevel er veldig viktig. 

Tradisjonell dans er en viktig del av Nicaraguansk kultur, men det er aboslutt ikke den type dans du ser hvis du går på klubber her om kvelden. Mange ville gjerne trodd at salsa, merengue eller bachata er tradisjonelle Nicaraguanske danser, men disse dansene er veldig nye elementer i kulturen her. De tradisjonelle dansene går ofte tilbake til kolonitiden og før det. Dansene forteller hver for seg en historie som er viktig for Nicaraguanerne.

Strandtur til Corinto med kreftsyke barn

Hvert semester tar vi i Kulturstudier med oss studentene på en tur til stranden i Corinto. Denne strandturen er kanskje den viktigste studentene tar i løpet av semesteret fordi vi tar nemlig med oss gjeng veldig spesielle barn. Disse barna lider eller har lidd av kreft. De kommer fra fattige familier og er med i en organisasjon som heter 'Organizacion de Padres de familias con niños con cancer' - en organisasjon for foreldre som har barn med kreft. Organisasjonen er ikke en NGO enda, men de håper å kunne bli det, og de kan kanskje bli det snart ved hjelp av de norske studentene.

Should we stay or should we go?

That's the question! ..som de internasjonale ambassadene i Nicaragua spør seg selv nå. For hvem vil vel fortsette å investere tid og penger i et land hvor de ikke viser hva bistandspengene blir brukt til, hvor de ble beskyldt for valgfusk i 2008, hvor de nekter å ha valgobservatører til valget 2011, og hvor Presidenten ulovlig vil stille til gjenvalg?

'Utdanning for frigjøring'

En gang vant jeg 600 kr i lotto, men bortsett fra det så er ikke jeg en person som pleier å vinne ting. Men jeg deltar mye likevel, en eller annen gang må man jo vinne noe.

Jeg elsker å ta bilder, så hver gang jeg finner en fotokonkurranse pleier jeg å sende inn bilder, hvis jeg har noe som passer til temaet. Så det gjorde jeg når SAIH utlyste fotokonkurranse med tema 'Utdanning for frigjøring'. Jeg sendte inn to bilder som jeg tok for cirka ett år siden på en skole som heter William Fonseca som ligger litt utenfor León. Jeg tok disse bildene for EduNica som skulle stille de ut i Oslo for å vise fremskrittene som er blitt gjort på skolen etter de begynte å engasjere seg i den. De har blant annet bygget et bibliotek for denne fattige skolen og har mye det samme budskapet som SAIH; 'Utdanning for utvikling'.

Store fine trær

Jeg har alltid vært imponert av mennesker som kan ramse opp navn på trær, blomster og insekter som om det allerede var lagret i hjernen deres da de ble født. Jeg kommer aldri til å bli en sånn person. Jeg liker veldig godt store trær, og skulle ønske jeg kunne navnene deres. Men man trenger ikke være en tre-spesialist for å kunne nyte de store vakre skapningene. 

På grunn av denne beundringen ender jeg ofte opp med å ta bilder av store fine trær. Og det er vel ikke så mye annet å gjøre med disse bildene enn å dele dem. Jeg kan som sagt ikke navnet på noen av disse trærne, men jeg husker derimot hvor og når alle bildene ble tatt, så det får veie litt opp.

Arlen Siu parken; historie og 'renovering'

Mens jeg har vært her i León har jeg alltid prøvd å få med meg folk til å besøke Arlen Siu parken. Ikke fordi det er en fin park hvor man dra på piknik og sole seg. Men fordi det et område av León som har blitt totalt forlatt og nedbrutt gjennom årene, og fordi nesten ingen bryr seg. 

Tidligere har jeg alltid blitt fortalt ulike historier om bakgrunnen til parken og om hvorfor de oppbevarer dyr i forferdelige små og skitne bur. Arlen Siu parken er altså hvor de har apene og de andre dyrene som jeg har fortalt om tidligere her i bloggen min. I tillegg til 'zoo'en', finnes det en lekeplass som nå er overgrodd av gress og en hage som de i det siste har jobbet med å forbedre.

Lekeplassen er ganske slitt og trenger reparasjoner og maling.

Agua, por favor!

For tredje dagen på rad er León uten vann. Uten vann! Tenk på det. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt skikkelig over hvor mye jeg faktisk trenger vann til alt jeg gjør i hverdagen. Nå står det en stor haug med oppvask på kjøkkenet som ikke kan vaskes opp, altså vi kan ikke lage mat. Jeg kan ikke pusse tennene, ikke dusje, ikke gå på toalettet. Vanligvis har vi flere beholdere i huset som vi fyller opp med vann og har i tilfelle vannet forsvinner, for det er ikke helt uvanlig i León. Men når det går tre dager i et hus med 5 personer så forsvinner vannet fort. Og dette er ikke det verste; hele fredagen var i tillegg all elektrisiteten borte. Jeg kan legge til at det er over 30 grader her, stekende sol og ingen vifte!

Salsa-rytmer, sang og latter

Det er en helt vanlig onsdagskveld på La Olla Quemada. La Olla Quemada - 'den brente potten' - er stedet å være på onsdager i León. Hver onsdag tilbyr Carola, eieren av baren, et bredt utvalg av nicaraguanske artister som spiller alt fra rock til salsa. I baren er det alltid en herlig blanding av lokale og reisende, noe som gjør atmosfæren der helt spesiell.

Vulkanen Cerro Negro

På toppen av Cerro Negro

Cerro Negro er den nyeste vulkanen i Mellom Amerika, bare 160 år gammel, og den er ganske aktiv. Siden sin fødsel i 1850 har den hatt 23 utbrudd. Det siste utbruddet den hadde var i 1999 og siden det har den lagt i dvale. Navnet 'Cerro Negro' betyr 'svarte berg', et navn som er veldig passende siden det er et stort svart berg. 

Vulkanen ligger bare en 45 minutters kjøretur fra León, noe som gjør det til en stort turistattraksjon. Det tar cirka 45 minutter å klarte opp, og 5 minutter å skli/løpe ned. Noen tar også med seg opp et type 'snowboard' for å ake ned den bratte vulkanen, i så tilfelle tar det mindre enn ett minutt å komme seg ned. Personlig liker jeg å ha beina plantet på jorden og foretrekker derfor å gå/småløpe/snuble nedover. Etter å ha klatret vulkanen tre ganger har jeg vært vitne til nok tryningser til å ta mine forehåndsregler.

Nicaraguanske Miami

I Nicaragua bor det cirka 5 millioner mennesker. Uoffisielt finnes det rundt om, men mest sannsynlig mer enn en halv millioner nicaraguanere i USA. Mesteparten av disse er bosatt i Florida, og veldig mange i Miami. I juletider drar mange av disse tilbake til Nicaragua til familiene sine, mens noen nicaraguanere i Nicaragua drar til Miami til familiene sine der. Jeg gjorde som noen av disse middel og overklasse folkene og dro til Miami for å feire jul og nyttår.